Snø?

Snø er mangelvare her i området, så derfor gjorde me som alle andre byboere. Viss snøen ikkje vil koma til Astrid, så må Astrid reise til snøen! I begynnelsen av januar reiste eg, Odd Bjarne, Rut Therese og Ivan for å bestige Mount Kongo, eller Kongo-san, som lokalbefolkninga kaller det... Me var litt bekymra for regn på vei bort, men det viste seg å snø i plassen for... å lykke! Som dei hardføre nordmennene me er, avslo me tilbudet om å kjøpe brodder, og gjekk på med godt mot. Smal bratt sti? Ikkje problem! Men me tok den sikre veien ned. (og angra litt på at me ikkje hadde kjøpt brodder, for dette gjekk glatt) Flott tur, og endeleg litt vinterfølelse (ellers er det kaldt, regn, elller begge deler...)Rut Therese og Odd Bjarne. Viktig å følge stien:)Denne jakken er veldig praktisk for alle som skal finna meg. Lyser veldig fint opp mellom alt det svarte, grå, beige, brune, og ellers nøytrale fargane japanere har på vinterklærne sine:) Rotete og usamanhengane innlegg ferdig!

Nytt år

Sidan eg er litt treg av meg, så kjem nyttårsoppdateringa i midten av januar... Men, men, eller som dei seier i Japan "Sho ga nai" (ikkje noko å gjer med det). Nyttår her er, som jula heime, ein familieting. Då bruker dei tid med familien, et nyttårsmat, og besøker tempelet. Og forresten, fyrverkeri er ein sommerting... Så kva skal ein stakkars ettåring gjer? Svar: Reise på nyttårsbesøk! Eg, Rut Therese og Ivan reiste den "lange" veien til Hanan, litt sør for Osaka, for å besøke Odd Bjarne (tok bare ca 1,5-2t med tog. relativt passe tid her). Åt god mat, og gjekk litt turer.Fra venstre:Ivan, Rut Therese og Odd Bjarne Herligt å gå tur ved sjøen. ikkje muligt der eg bur... Blåste veldig òg:)